Vel hjemme igjen fra gampepardiset i Steenbergen. Det ble et tøffere døgn enn forventet for min del. Før start følte eg meg i svært god form og fokuset var rettet imot 250 km på 24 timer :-) Eg var nervøs og hadde den følelsen man skal ha i magen rett før start. Gledet meg til å komme igang. Sendte en siste lykkeønskning til mine lagkamerater fra det norske landslaget. Startskuddet smalt og 300 løpere gampet avgårde i en fin stim. Eg hang på tetfeltet på 3 mann de første 400-500 meterene før eg fant farten min, 12 km i timen! Beina føltes utrolig lett og fin ut de første timene. Eg fikk i meg all mat og drikke uten problemer. Det norske støtteapparatet var helt suveren i langingssonen, tusen takk! :-) Sammen med Gjermund Sørstad holdt eg en fin flyt den første timen der gps`en viste 12km. Perfekt!
Farten dalte litt etter litt etterhvert som timene gikk... men eg holdt lenge 11,6 km timen før den rundt 7-8 timers løping krøp ned mot 11,4 km. 
Men etter en 7-8 timers løping kjente eg at lårmusklaturen ikke var helt slik som den burde være, stivhet og øme muskler snek seg sakte men sikkert inn i systemet... F... tenkte eg. Skal brostein og beleggningstein skape problemer for lårene mine nok en gang? I tillegg kjente eg litt vondter i høyre akilles. Heldigvis gikk akillesen seg til, og skapte egentlig lite problemer resten av løpet, mener eg selv da. 
Løypen var  2314 meter lang og bestod av 50% brostein/"død" beleggningsstein og 50% asfalt. Alle vet at brostein er musklatur dødaren nummer 1! Og for min del så stemte dette svært godt. 
Eg kjempet gjennom natten der himmelen åpnet seg fullstendig. Regnet plasket jevnt i bakken og den hollandske vinden kjørte hardt på. Våt og kald ble vi nok alle.
Etter ca 12 timers løping var lårene ganske mørbanka og eg måtte ty til masassje av fysioen til Litauen... "kjempen" som han raskt fikk kallenavnet. Han fikk heldigvis liv i lårene igjen etter 10 min. Tusen takk! Eg var igang igjen... men det varte ikke så mange timene før eg tok turen innom "kjempen" igjen... tilsammen var eg innom 3 ganger. 45-50 min gikk med til besøkene hos "kjempen" som røykte som en skårstein! Eg sender en stor takk til "kjempen" fra Litauen! :-)
Restsen av løpet kjempet  eg hardt på der eg aldri gav opp!!! Det gjør eg aldri!!! VM ER VM, og eg vil ALLTID GI ALT FOR NORGE!!! :-D 

De siste 8 timene var tunge som fjell. Eg har aldri vært så langt ned i "kjelleren" som eg klarte å komme i dette løpet... en tung og hard følelse. Men som vist i tidligere ultraløp kommer alltid Taranger sterkt mot slutten... De siste 2 timene fikk opp farten igjen :-D yes tenkte eg... bare å kjøre på så lenge det varer! Da det var 1,5 time igjen fyrte eg musikken med bandet yellowcard på full guffe og moste på det eg maktet! Herlig følelse. Eg klatret bra på resultatlisten den siste timen. De siste 4 runden x 2,3 km gikk i meget høyt tempo der eg løp raskest av samtlige løpere på banen. Eg paserte Verdensmesteren Jon Olsen fra USA hele 2 ganger :-D ... han ropte etter meg: "You rock man"... :-D Ved passeringspunktet der rundene blir sumert sammen var det samlet seg en ganske så stor horde av mennesker, følte egentlig at eg var med i Tour de France... :-) Det artige var at speakeren til IAU hadde fått med seg min enorme tempoøkning den siste timen, så han ropte og skreik det han var god for hver gang eg kom løpende forbi... "her comes the tattoo-boy from Norway, Mr Taranger... go go go, you Rock!!! Han klarte ihvertfall å fyre meg opp :-) ... det ble mange highfives til publikumet, akkurat sånn eg liker det! HERLIG!!! :-D 
Ut på de 2 siste rundene fikk eg det norske flagget i hånden, et stort et. Det var et lite øyeblikk der eg trodde eg var supermann... herlig! :-) Det er alltid en fantastisk følelse å oppleve en slik høydare av en avslutning!!!
Sluttsignalet gikk og eg stoppet omtrent rett ved den kvinnelige Verdensmesteren Mami Kudo :-) Hun fikk en velfortjent klem ;-) Uansett hvordan et 24 timers løp har utartet seg så kommer det mange føleleser ut når man er ferdig... Fantastisk!!

Eg stiller meg selv mange spørsmål i ettertid... Gjorde eg noe gale? Trent for lite asfalt? Trene mer brostein? For lite løping? For mye spinning? Dårlig fokus? Feil skovalg? Mer demping? Ernæring? Er det kjøp av nytt hus? Salg av det "gamle"? Styret rundt visning, oppussing, bæring, flytting etc.?
 
Rett før start! Klokken er 11.55 lørdag 11. mai! Foto: Sharon Broadwell
Målet mitt i neste VM i 24 timers blir å ha et slikt ansiktsuttrykk når sluttsignalet lyder! :-D
Foto: Jørgen Pettersen, Kondis.

Tilslutt vil eg takke alle mine landslagskompiser og hele det norske støtteapparatet for en fantastisk tur opplevelese, vi er en superfin gjeng! Støtteapparatet: Sharon, Marit, Håvard, Kristin og Wenche... Tusen Takk! :-) Landslagskompiser: Gjermund, Joar, Peter, Lars og Per Audun... Tusen takk! :-)

All foto er tatt av: Marit K. Berg Bjerknes, Sharon Broadwell og Jørgen Pettersen.

BT